Et halvt hus, en elbil, et lite studielån, en sykkel, et par gode fjellsko, en allværsjakke, en snorkel og et par svømmeføtter, en bikini, en seng, et kjøkken, en hodelykt, en god hudkrem og et par gode kniver. En god sovepose, et lite telt, et par fjellski, en primus og en telefon. Også har jeg en fin penn. Og et skrivebord, to grønne hyller fra IKEA og et skap som hørte til huset vi flyttet til. Og en bok om å løpe, en bok om å sy, tre hyller for tørrvarer, ett kjøleskap, en fryser, en iskremmaskin, en juicer og en blender.
Også har jeg en mann. Og to barn. Og delvis ansvar for en løvehodekanin og en dvergkanin, og en vill fascinasjon for selve livet. Gresset som spirer, blomster, pels, blinking, sommerfuglvinger, edderkopper, luft, vann, frø, blad, ender, gjess, dyr, lys, mørke, lys i mørke, vann i bevegelse, skjell, eremittkrepser som lager lange streker på havbunnen i kryssmønster, grønnkrabber, og en dyp resepekt for alt som lever, der også potteplanter, insekter, hunder og katter og hester og kyr og alt som lever har uendelig verdi. Også er det anemonene. Hummerplassene. Rurskjell. Fjær. Forlatte reir. Sorte svaberg. Småflydre. Hvit sand. Grå sand. Beige sand. Bitte små grønne alger i sjø og i fra Heitur pottur på Island som setter seg i håret og vil være med på ferden. Grønt i alle valører.
Sommeren er så intens at det beste er å nyte den konsentrert og i små porsjoner. En dag til å utforske sandstrand. Gå direkte, kanskje se på litt blomster i veikanten, padle langt ut og hvile litt, dykke litt og se på sorte sjøstjerner i mangfold, rådyr som svømmer mellom holmene, besøke kråkeboller, lune viker og beundre fuglene som sitter i trærne på holmene. Padle lengre inn, hilse på eremittene, kuskjellene, kamskjellene, grønnkrabbene og en mulig flyndre, padle til land, lure på hvor alle ble av, se på en forandret verden, gå hjem, dusje og sove.
Neste dag, se ut vinduet og besøke ett lite område ute. Så uendelig mye å se bare på en liten kvadratmeter. Kirsebærskog. Kløver. Løvetannblad. Stein. Insekter. Pels fra en løvehodekanin. Vedstabel. Samle solstråler. Mate kaniner. Hvile. Og noen dager bare glede seg til vinteren. Kaldt, klart, hvitt, tydelig, rimfrostpust, lys i mørke, spark, selbuvotter og varm kakao. Skøyteis, raggsokker, kunstløpskøyter, fjellski, appelsin, kvikklunch, komablanding, svetteglidelås på toppturbuksa og telemarkshæl. Også lyset. Lyset, lyset, lyset. Kaldt om vinteren, varmt og gyldent om sommeren. Legger seg i hår, i hud og i vegger og tak og skaper gyldent gjenskinn i lange sommernetter.
Lilla lyng, grønne epler, jordbærsesong, multejakt, rypefascinasjon, røykovn og ørret, hermetiserte plommer, rabarbra på glass, syltetøy, gele og saft. Potetkjeller, venting på vinterepler, en god kopp te, gjerne nediset dagen etter, jaktsesong og litt kaldt, skarp luft før morgengry og i solnedgangen. Ullsokker for de sarte, siste sommerhyl for de viltre, og en lovnad om en god høst, makrellfiske, sild på rugbrød, spekemat og om lenge, rømmegrøt og julepepperkaker, sånne gode, gode, gode pepperkaker som ingen kan få nok av, og gjerne en og annen helt spesielt utvalgt kakemann. Eller 20 lussekatter. Men det er lenge til, lenge etter høsttakkefest, høstferie, oktober, advent, skolestart, september, sen juli og tidlig august. Lenge etter første støveltest i sølepytter og lange regnfrakker med hette, oppbrett på ermet, skjerf og en bestevenn med votter.
